Kalveveiing igjen.

I dag var det på tide med en ny veiing av kvalitetskalv. Innmeldingsfristen på nett går ut tirsdag ved midnatt, så her var det bare å gå i gang.

Denne gangen måtte jeg klare meg alene, Sigrid er på skolen, så jeg måtte være sekretær selv. Går jo fint det også, bare litt mer arbeid. Resultatet ble Førdebillett for 6 av 8 oksekalver. Det skal bli godt å få dem avgårde, de tar mye plass og spiser altfor mye nå. Dessuten trenger kontoen påfyll. Seinsommer og høst er alltid vanskelig økonomisk.

Så når de 6 drar har jeg to kvalitetskalver igjen. De får vente noen uker til, så vekten øker litt til. I tillegg har jeg 4 kviger stående i den bingen, litt usikker på hva jeg skal gjøre med dem.

Den ene, 656 Josefine, skal til slakt i november. 656 Josefine ble kjøpt inn i vår for å gå inn i produksjonen som melkeku, men det går ikke, hun er på ingen måte egnet. I vår slapp vi alle kvigekalvene våre på beite på Holmås sammen med ei ku, akkurat slik vi har gjort de siste årene. Her er det strømgjerde rundt hele beitet og notagard ut mot veien i tillegg.

Det er vanligvis litt baluba når kalvene skal ut, de løper i alle retninger og river gjerne ned strømgjerdet en gang eller to, selv om de har prøvd seg på stømgjerde i kve på forhånd, men stort sett roer de seg i løpet av en times tid.

656 Josefine, derimot, roet seg ikke. Hun stakk av fra flokken, løp gjennom strømgjerder, viklet seg inn i notagarden og løp til skogs. Vi jagde henne tilbake, men det gjentok seg og gjentok seg i timesvis. Til slutt stakk hun nedover veien, gjennom hager og skogholt før Terje endelig fikk tak i henne ved bussgarasjen på Fanebust. Heldigvis kom en vennlig nabo med tau så han fikk festet henne med. Jeg hentet vognen og så kjørte vi henne bare rett hjem.

I løpet av sommeren prøvde vi flere ganger å sette henne og en annen liten kvigekalv, 664 Lotte, i kve med strøm på for å se om hun roet seg så vi kunne få henne ut. Det hadde ikke noe for seg. Hun rev ned, viklet seg inn i strømbåndet og sto og ristet av støtene gang på gang. Sånn er det bare, noen individer er umulig å få til.

Så nå står hun inne med kvalitetskalvene og eter seg stor og feit. Det beste hadde vært å slaktet henne med en gang vi bestemte at hun ikke skulle gå ute, men dessverre hadde hun fått Systamex-kapsel før beiteslipp, slik alle kalvene mine får. Systamex-kapsel er en kapsel som legges ned i magen på dyret og som avgir tabletter med virkestoff mot innvollsorm gjennom hele sommeren og sørger for at kalvene holder seg friske. Systamex`en har en tilbakeholdelsesfrist på 6 mnd fra innlegging og 656 Josefine kan derfor ikke slaktes før i november.

I tillegg til 656 Josefine har jeg tre kviger til stående. De ble innkjøpt sammen med oksekalvene for å gå som kvalitetskalv. Den ene av disse, 670, er stor og flott og etter å ha undersøkt stamtavlen og indeksene hennes, bestemte vi oss for at hun kan gå inn i melkeproduksjonen i stedet for 656 Josefine. 670 har enda ikke fått navn, noen gode forslag der ute?

Da er det to kvigekalver igjen. Ingen av disse har særlige indekser å vise til, men jeg kvier meg likevel for å slakte dem som kvalitetskalv. Det er en stor mangel på kviger i markedet og indekser sier i grunnen bare litt om tingenes tilstand. Både dyr og mennesker er produkter av både arv og miljø, indekser sier bare noe om arven til dyret. Disse kvigene har fått en god start, med høy tilvekst og godt stell de første månedene og det har ofte like mye å si for ytelse som indekser...

Jeg får se, har snakket med en som kanskje er interessert i å kjøpe dem som livdyr. Jeg har nemlig ikke plass til dem selv særlig lenge, så ut må de, enten som livdyr eller til slakt. Jeg håper selvsagt de kan selges som livdyr, for de er koselige og snille begge to.



664 Lotte er en av kvigekalvene jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Hun er en trivelig og kjekk kalv.Her bidrar hun på Bondelagets stand under Lindåsdagane i mai 2011.