547 Klara

I morgen tidlig kommer slaktebilen i tunet for å hente 547 Klara.

Klara ble født her på gården høsten før vi overtok gården, altså i oktober 2006. Moren hennes het 487 Sara. Klara har satt til verden 4 kalver og melket totalt ca 21000 liter på 3 laktasjoner.

Den første sommeren Klara skulle på beite slapp vi henne og de andre kalvene til Tykkhelle. Jeg kommer aldri til å glemme da vi skulle ta dyrene inn for høsten. Vi hadde lånt oss en henger til å transportere de i, en vanlig traktortilhenger med påsatte, høye karmer. Klara protesterte voldsomt mot å gå opp lemmen og da vi endelig fikk henne oppi hoppet hun nesten over de 2 meter høye karmene. Terje mente at Klara var stokk dum.

Men tryggere og roligere ku skal du lete lenge etter. Den første kalven hennes var oksekalv og etter kalving forandret lynnet hennes seg til å bli en rolig, balansert ku som til og med lar ungene melke seg.

I 2009 fikk Klara sin første kvigekalv. Hun heter 611 Mia og er nå snart 2 år gammel. Hun går på sommerbeite på Tykkhelle og venter sin første kalv 16. september. Mia er litt "tøff i trynet", knuffer og utfordrer oss, det blir spennende og se hvordan hun utvikler seg.

I fjor sommer fikk Klara sommermastitt på beite. Vi tok henne inn og startet behandling, men hun fikk kraftig feber og kalvet 5 uker før termin. Det ble en bitte bitte liten kvigekalv som fikk navnet 625 Tiara. Hun var så liten og skjør, jeg trodde ikke det var liv i henne da jeg fant henne i båsen. Men så løftet hun på hodet og rautet forsiktig.

Tiara klarte ikke drikke selv i starten, hun fikk mat med tvangsforer første døgnet. Vi kunne bare gi henne 0,5 liter i gangen, mer var det ikke plass til i den lille magen. Ikke hadde vi råmelk heller, jeg hadde gitt vekk alt jeg hadde i fryseren til sauebønder og andre som trengte, så nå måtte jeg selv på bygda på lån.

Hun brukte 5 dager før hun klarte å reise seg. Det var kun fordi jeg ikke hadde andre kalver at jeg hadde tid til å dulle sånn med henne. I de 5 dagene bodde jeg omtrent i fjøset med henne. Først da hun reiste seg turde jeg håpe på at dette skulle gå bra.

I dag er Tiara blitt ett år gammel. Akkurat nå er hun på sommerbeite på Holmås sammen med de andre kalvene og to kyr. Hun har tatt igjen de andre i tilvekst og ingen kan se at hun kjempet for livet de første dagene.

Som jeg skrev i bloggen i forrige uke kalvet Klara igjen i slutten av juli. Denne gangen ble det tvillinger, men bare den ene kalven overlevde fødselen.

Slik så juret ut før kalving

Dessverre ble juret til Klara totalt ødelagt av sommermastitten i fjor. Vi trodde kanskje at vi kunne melke henne på de tre friske spenene i år, slik vi gjorde i fjor, men før denne kalvingen så vi at den ødelagte kjertelen hovnet opp igjen. Denne gangen har vi valgt å ikke røre den kjertelen, vi har melket de tre andre og passet godt på kroppstemperatuern hennes. En ku med feber kan ikke sendes til slakt, men så langt er hun feberfri.

Ingen kan si hvordan dette kan ende, men vi velger å slakte henne nå, før hun blir syk. Det kan umulig være behagelig med et så stort og hardt jur som hindrer bevegelsesfriheten hennes. I tillegg øker risikoen for spenetråkk betydelig når juret er så tungt og sidt.




Klara slikker rein den siste kalven sin, født 27.07.11

 Så derfor, kjære Klara min, i morgen skal du ut på din siste reise. Alle hodyrene her hos meg har navn og alle huskes som spesielle personligheter.Takk, Klara min, for alt du har bidratt med, både i melketanken, på kontoen og de kalvene du har satt til verden.