Kua heter 605 Marte. Hun har jeg skrevet litt om tidligere, i innlegget Flokkmentalitet og dynamikk.
Torsdag formiddag så jeg at her var noe på gang. 605 Marte sto og trakket, sparket seg i magen, la seg, reiste seg, osv. Alt på vanlig måte. Men dagen gikk uten at det skjedde mer. Hun sto på samme måte, holdt på, men spiste og slappet av innimellom. Under kveldsmelkingen begynte det å lekke melk av juret hennes, nok et tegn på at vi nærmer oss kalving.
Da jeg var i fjøset siste gangen før jeg la meg bestemte jeg meg for å kjenne hvor langt hun var kommet. Jeg fikk hele hånden inn, men hun var ikke helt åpen enda og siden kalven lå godt nede, bestemte jeg meg for å sove noen timer før jeg kjente igjen.
Jeg stilte vekkerklokken på 2 og krøp til køys. Ved 2.30-tiden kjente jeg i henne igjen. Hun hadde fremdeles ikke åpnet seg mer, men kalven var kommet høyere opp. Jeg fikk tak i en klauv og en nese, men kalven lå på rygg. Dette kjentes ikke riktig ut, så jeg bestemte meg for å ringe dyrlegen.
Heldigvis var det den faste dyrlegen min som hadde vakten denne natten. Han var på plass etter ca 30 minutter og bekreftet mine mistanker, her var det børslyng. Slår man opp på Børslyng i ordboka, står det: dreiing av børen (livmora) om lengdeaksen hos høgdrektige dyr, slik at fødselen ikkje kan skje før børen er ført tilbake til normal stilling.
Ikke noe å trakte etter, altså.
Nå finnes det jo forskjellige grader av børslyng. Jeg var med på en da jeg jobbet som avløser på Osterøy, der var det nesten helt tett og man kunne så vidt lirke noen fingre inn. Da jobbet to veterinærer i 5 timer med et slags redskap for å dreie børen tilbake, men måtte gi opp og kua ble nødslaktet.
Her var det heldigvis ikke så alvorlig, som nevnt fikk jeg hele hånden inn da jeg kjente inni. Men uansett må børen dreies tilbake og det er en tøff oppgave. Vetrinæren må med en hånd få tak i kalven og dreie kalv og bør slik at det kommer tilbake på plass og kalven kan bli født. Heldigvis gikk det fort og greit denne gangen. Da børen lå riktig kom kalven kjapt og greit til verden.
Denne gangen ble det en svart kvigekalv.
Etter at mor og barn hadde fått det stellet de skulle ha, kua var melkt, kalven hadde fått råmelk, navlen var stelt og alt var som det skulle være, hoppet jeg en tur i dusjen. Den varme, kvalme, søtlige lukten av fostervann og kalving er ikke noe særlig å gå og kjenne på i lengden. Dessuten får jeg fort eksem på armene og brystet hvis klærne blir tilsølt av fostervann. Jeg vet ikke hvorfor, men det er heldigvis ikke så ille når det er fostervann fra ku. Forstervann fra sau er mye verre, det klør og svir med en gang det treffer huden. Heldigvis har vi ikke sauer lengre...
Det var ikke enkelt å sove når jeg da endelig fant puten. Nydusjet og med mange inntrykk i hodet slet jeg med å finne søvnen. Det ble vel en knapp times søvn før jeg måtte opp igjen. Tenkte med meg selv at jeg skulle sove litt etter fjøsstellet, men slik ble det ikke....
For jeg var ikke før ferdig å melke, så ringte telefonen om at en av kalvene som går på beite på Holmås hadde brutt seg ut. Det er i grunnen ganske vanlig på denne tiden av året, vegetasjonen har vokst seg opp i gjerdet og stjeler spenning, tilveksten av gras er dårligere og kvigekalvene begynner å nærme seg sin første brunst. Jeg dro ned og jaget henne inn igjen, men hun stakk bare ut igjen med en gang. Jeg hadde ikke med meg noe som helst, verken måler, strømbånd, isolatorer eller tang, så jeg måtte bare satse på at hun ikke stakk av mens jeg dro hjem etter dette.
En liten runde på beitet bekreftet at det var lite mat igjen og ingen spenning på gjerdet i det hele tatt. Det kan ha flere grunner. På Holmås er det mye hjort, de river ned gjerdet titt og ofte. Jeg fant en plass der jeg hadde skrudd en isolator i et tre og treet i løpet av sommeren hadde "spist opp" isolatoren ved å vokse rundt den. Der jordet det en del, men det var likevel ikke nok til at det skulle stjele all spenningen.
Det tok noen timer, men tilslutt fant jeg feilen. Deler av strømgjerdet går på innsiden av en notagard (nettinggjerde). Når strømtråden kommer borti notagarden jorder det overalt og all spenning forsvinner. Da jeg fikk fikset det, holdt kalven seg på innsiden. Jeg dro hjem og hentet en rundballe som de kan ha i noen dager til nabobeitet er klart til å slippe dyr på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar