Flokkmentalitet og dynamikk.

Kyr er som kjent flokkdyr. Det er bestandig like facinerende å observere dynamikken i en flokk og ikke minst min egen plass i flokken.

Akkurat nå har jeg 4 snart kalvingsklare kyr gående på et eget beite. Her er kyr i forskjellige aldre og ei kvige. Fagros er eldst. Hun trenger ikke anstrenge seg for å ta lederposisjonen, hun er sindig og rolig og ingen gidder å utfordre henne. Om noen prøver, avviser hun forsøket med et blikk, hun trenger ikke engang dunke i den andre.

Hetti er nest eldst. Hun vil gjerne være sjef, men tør ikke utfordre Fagros, så hun hakker så godt hun kan på de to andre.

Marte fikk sin første kalv i fjor. Hun er nederst på rangstigen. Hetti kontrollerer når hun får drikke av baljen og om hun får komme bort til meg når jeg har godbiter med.

Marte er den første av disse som skal kalve, datoen er 23.august. Jeg prøver å gi henne litt kraftfor hver dag for å forberede henne til kalving, men det er ikke så enkelt når Hetti er der. Hun dytter vekk Marte og spiser alt selv.
Jeg kan heldigvis styre dette. Hetti vet at jeg står over henne på rangstigen og ved å stille meg mellom de to dyrene får Marte fred til å spise.

Hetti står for seg sjøl og furter siden jeg har sendt henne vekk fra matfatet.


Det store spørsmalet nå er om Marte er drektig. Hun ble drektighetsundersøkt i begynnelsen av drektigheten, men det virker ikke som om hun gjør seg klar til kalving. Kan hun ha kastet (abortert) uten at vi har sett det? Her er det veddemål på gang i heimen...

Helt nederst på rangstigen finner vi kvigen Turid. Hun er yngst og minst og holder seg mye i bakgrunnen. Men hun sniker seg bort til meg for litt oppmerksomhet når hun tror at de andre ikke ser ;-)