fredag 30. september 2011

Fredag 30. september

I går kom sommeren på besøk! Så deilig å bevege seg ute i 20 grader og uten regntøy!
Jeg dro til Holmås for å flytte kalvene og 589 Vilde over på nytt beite. Det beitet de har gått på nå var så nedbeitet at det var svart etter dem. Derfor har de fått litt rundballe en stund for å kompensere for manglende beite.
Slik ser det ut der dyrene gikk.
Mens jeg gikk og gjerte sto dyrene innenfor gjerdet på andre siden og fulgte spent med. Jeg tror nok de forsto at de skulle få komme over på grønnere gras.
Noen vakre øyeblikk oppstår plutselig og minner meg om hvor heldig jeg er som har denne jobben.
Det er kalver som går på dette beitet og de er ikke alltid så lette og flytte, de lar seg liksom verken jages eller lokkes på. Nå skulle de i tillegg over veien, til et beite de aldri har gått på før! Heldigvis hadde jeg god hjelp av de to yngste jentene mine, så flyttingen gikk greit.
Kalvene så ut som om de var havnet i himmelriket!
 
Husk at bloggen min har flyttet til http://kuprat.origo.no/
 
 

Regninger



Akkurat nå er det utrolig dårlig stilt her, jeg venter på slakteoppgjør og avlingskompensasjon og i mellomtiden fylles postkassen av purring etter purring. Regninger er i grunnen et grusomt ord, det blir det samme om du leser det forfra eller bakfra, du slipper liksom ikke unna det uansett. Jeg trenger en lottogevinst eller en rik Amerika-onkel, men jeg tviler på at noe av det dukker opp den nærmeste tiden.

Eneste trøsten er de regningene jeg kan sende til andre. det er ikke så mange, så derfor sparer jeg faktureringen til slutt, sånn at det kan få humøret mitt litt opp igjen.

Heldigvis kommer det slakteoppgjør på tirsdag, så da forsvinner vel en regning eller to til. Det er bare å bite tennen sammen og glede seg til tilskuddet i februar, for nå er det fattigmann her på bruket.

torsdag 29. september 2011

Flytting av blogg.

Nå er jeg så inderlig lei av at det ikke er mulig å legge til kommentarer til bloggen min på Blogspot.com. Derfor flytter jeg bloggen min til Origo. Jeg har lite erfaring med Origo, så i en overgangsperiode kommer jeg til å poste like innlegg både på Origo og på Blogspot, så får jeg se hva som fungerer best.

Planen med bloggen var jo at dette skulle bli en dialog, det er jo derfor det heter Kuprat, men hittil har det fungert mest som en eneste lang monolog fra min side. Så derfor prøver jeg nå en litt annen plattform.

Kom gjerne med tilbakemeldinger om dere føler dette fungerer bedre enn Blogspot.

http://kuprat.origo.no/-/bulletin/show/692485_flytting-av-blogg

onsdag 28. september 2011

Politiet på besøk.

Ukens første blogginnlegg, mandag og tirsdag for som dugg for solen.

I går kom dagen jeg har ventet på lenge, men som jeg ikke har kunnet si så mye om. 60 politifolk fra Askøy, Sotra og Øygarden Politidistrikt kom på gårdsbesøk. De var her på Lindås på seminar og skulle ha en slags rebusløype. En av oppgavene de skulle løse var håndmelking i fjøset her hos meg.

Mandag hadde jeg besøk av en gruppe som drev med forberedelsene. Vi avtalte hvordan dette skulle gjennomføres og de satt igjen litt utstyr. Tirsdag om rokkerte jeg  kyrne sånn at de snilleste sto klar og jaget de vi ikke skulle bruke ut i en binge. Så satt jeg opp plakat borte ved veien: POLITI: -inn her, sto det.

De 60 politifolkene var delt inn i 6 grupper med 10 på hver gruppe. 2 personer ble ikledd hvite engangsdresser og skulle melke i 10 minutter før mengden ble målt opp.

Iherdig innsats.
Jeg hadde valgt ut 3 kyr til oppgaven, 588 Barbie, 609 Svanhild og 585 Fagros. Snille og tålmodige kyr som er relativt enkle å håndmelke. Jeg demonstrerte og forklarte og så var det bare for betjentene å ta seg ut. 10 minutter håndmelking et tungt, men det var jo ikke alle som fikk helt dreisen på det. Heldigvis hadde jeg Sigrid med meg, hun trødde støttende til.
4 mennesker for å melke ei ku. Sigrid hjelper til.
De åtte som ikke melket bidrog som heiagjeng, med moralsk støtte og gode råd. For noen var nok dette første gangen de var innom i et fjøs.

Kollegaer følger spent med.
Jeg kan vel konkludere med at de fleste av politifolkene egner seg bedre som nettopp det enn som melkere, to melkere i 10 minutter resulterte stort sett i rundt 1,5 liter melk. "Det blir til en skvett i kaffien", sa han ene.


Flere gav uttrykk for at det hadde vært en kjekk oppgave og en gikk til og med så langt at han kalte det den beste posten!, men det var før han fikk vite at neste post var ølsmaking;-)


lørdag 24. september 2011

Frihelg? Ja, liksom....

Endelig skulle vi få oss en deilig frihelg. Avløseren vår er tilbake etter 3 mnd ferie og nå er det vår tur.

Satt lenge oppe i går kveld, så på film til langt på natt. Krøp under dynen seint i natt og geipet til vekkerklokken; i morgen tidlig skal du ikke få tyrannisere meg!

Kvart over ni i morges vekket gubben meg. Det var kommet kalv. 553 Kari hadde kalvet, men selvfølgelig ventet hun til avløseren hadde dratt, så da ble det min oppgave å melke henne og gi kalven melk. Jippi, det var den sove-lenge-morgenen. Ikke engang når vi har avløser har vi helt fri.

553 Kari har et kutt på den ene spenen etter et spenetrakk forrige helg og jeg er veldig spent på om såret har grodd nok til at det går greit å melke henne fremover. 553 Kari er trespent fra før og det er derfor uaktuelt å gjelde av den skadde spenen, da blir det heller slakt på henne. Enn så lenge ser det ut til å gå greit. Hun kom med en fin kvigekalv som har fått navnet 718 Mari.

Råmelken fra 553 Kari er full av blod, det er ganske vanlig rett etter kalving, men det ser litt groteskt ut når kalvene drikker den og det skummer rødt rundt munnen deres. Vi hadde en oksekalv i fjor, 603 Pippi sin, han ble hetende Edward etter vampyren i Twilight for det skummet så rødt og fælt rundt munnen hans de første dagene. Kanskje denne kalven egentlig burde hete Bloody Mary i stedet?

fredag 23. september 2011

Problemer med å legge inn kommentarer...

Mange har problemer mad å kommentere bloggen min. Problemet er mest sansynlig pga infokapsler eller cookies. Løsningen kommer her:

1. I Internet Explorer klikker du Verktøy. Hvis du ikke ser menyen, trykk Alt.
2. Velg Slett leserlogg.
3. Velg Midlertidige internettfiler.
4. Klikk Slett.
5. Slettingen kan ta noen minutter. Etter slettingen er fullført, trykk Ok.

torsdag 22. september 2011

"Hvorfor gidder du, mamma?"

Jeg er så heldig å være mor til tre smarte, flotte jenter. Min eldste datter er nå straks 13 år gammel. For en stund siden stilte hun meg et spørsmål jeg virkelig har måtte tenke igjennom.

"Hvorfor gidder du, mamma", spurte hun. "Hva mener du", svarte jeg. "Hvorfor gidder du å være bonde? Du jobber jo hele tiden, du har alltid noe som burde vært gjort. Når helgen kommer og andre foreldre slapper av, sover lenge om morgenen, går ut om kveldene, tar ungene med på shopping eller på badeland feks, ja, så jobber du fremdeles. Du bruker jo aldri tid på deg selv. Hvorfor gidder du?"

Hmmm, makan til eksistensielt spørsmål fra et barn. Jeg kunne ikke gi henne et svar sånn på stående fot og jeg må innrømme at det fikk meg til å tenke. Hvorfor gjør jeg dette? Som hun peker på ofrer jeg jo en del ting andre tar for gitt.

Fritid er en av tingene. Vel kan man ha avløser og gjøre andre ting eller dra vekk noen dager, men hodet har aldri helt fri. Jeg går alltid å tenker på hvordan det går hjemme, om alle dyrene er friske, om alt virker som det skal osv... Det hender jo at vi avtaler et besøk eller en tur, men må avlyse i siste øyeblikk fordi noe plutselig oppstår i fjøset.

Så er det arbeidsmengden og arbeidstiden. Hun har veldig rett når hun sier at jeg alltid har noe som burde vært gjort. Jeg klarer ikke sette meg i godstolen en hel dag og bare slappe av uten at jeg er helt nødt. Jeg går med en konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker, enten det er ting jeg ikke rekker over utomhus, skolearrangementer midt i fjøstiden eller klesvasken som hoper seg opp på badet. Dyrene skal ha sitt til faste tidspunkt, enten det er søndag eller torsdag, julaften eller 17.mai.

Økonomi er jo også et tema og ikke akkurat en motivasjonsfaktor, kan man vel si. Min timebetaling i forhold til arbeidstimer er så liten at den knapt er målbar. Kroneverdien på min arbeidsinnsats i forhold til andre foreldre min datter sammenligner meg med, er minimal. Ikke rart hun stiller spørsmål med hvorfor jeg gidder, hun ser jo at hun har foreldre med mye mindre fritid enn andre, men også med mye mindre å rutte med. Den sammenhengen er ikke god å forstå, enten man er 13 eller 33 år.

Jeg har tenkt mye på spørsmålet hennes og jeg vet ikke om jeg kan forklare dette skikkelig for noen, verken henne eller dere som leser dette. Men jeg skal prøve.

For meg er jobben min en rolle jeg har påtatt meg. Det var et valg jeg tok da vi kjøpte her for 5 år siden. Rollen som bonde er ganske lik rollen man har som foreldre. Den dagen man finner ut at det er et barn på vei tar man et valg. Man ofrer egne ønsker og behov for dette barnet. Man binder seg til et livslangt ansvarsforhold. Man vet at det blir tøft, at man kommer til å bli så sliten, så frustrert og så oppgitt at man til tider skulle ønsket at man hadde valgt annerledes. Likevel sier de fleste vokne på et eller annet tidspunkt ja til dette valget.

Man ofrer tid til egne interesser (fritid), nattesøvn blir i perioder mangelvare, husarbeid og klesvasksmengdene mangedobles og man er alltid parat for å hjelpe med lekser, hente og bringe ungene sine og stille opp når det er nødvendig(arbeidsmengde og arbeidstid). Økonomien endrer seg, man må prioritere om, unger koster mye penger og man sitter igjen med mindre til ting man ønsker seg. Noen som ser noen likhetstrekk her?

Hvorfor velger de fleste likevel å få barn? Jo, for det gjør noe med deg som person. Alt du yter får du tilbake x 100! Det er en rolle, en tilstand man går inn i og aldri kommer ut av. Samme hvor deilig det er å være på parferie i Thailand, så ligger ungene i bakhodet. Har de det bra hos bestemor? Husket Ola gymtøy da han gikk på skolen i dag? Det er deilig å være uten dem noen dager, men HERREGUD så deilig det er å komme hjem til dem igjen!!!

Jeg vet at noen har problemer med å ta denne sammenligningen, men for min del stemmer den. Alt jeg gjør, om det er vedhogst i skogen en kald vinterdag, om det er møkakjøring i yr i begynnelsen på april eller gjerding i steikende sol en julidag, alt er for at driften skal bli mest mulig vellykket og økonomisk forsvarlig. Dyrene i fjøset er kjernen i det hele. Ansvaret for deres velbefinnende står over det meste. Ingen av dyrene har valgt å leve livet sitt som melkeku på Lindås. Jeg er avhengig av dem og inntekten de gir meg, derfor får de det beste jeg kan tilby dem på alle mulige måter.

Jeg kunne jo hatt en 9-16 jobb, fri hver helg, fast ferie og lønn, men da tror jeg hadde manglet noe viktig i livet mitt. På samme måte som det å sitte ved sengen til et sovende barn og bare se det sove, mett, rent og varmt under dynen sin, er det å sitte ved forbrettet en vinterkveld og se 17 fornøyde kyr tygge drøv på sommerens andre innhøsting like tilfredsstillende. Jeg er så heldig, for jeg får oppleve begge deler! Jeg får oppleve nytt liv komme til verden, jeg får oppleve nærheten og tilfredsheten dyrene utstråler og vite at det er min fortjeneste at de har det bra. Jeg har også tre flotte unger, som lærer seg at man gjennom stå-på-vilje og arbeidssomhet kan oppnå alt man setter seg fore. De erfarer også at det finnes andre verdier i livet enn status, kroner og øre.

Derfor orker jeg, derfor gidder jeg, derfor ofrer jeg byturer og late morgener. Det er dette som er drivkraften min. Skjønner du?

onsdag 21. september 2011

Du skal ikke gråte over spilt melk...

Min morgenrutine er ganske tettpakket, slik det sikkert er for de fleste.

Jeg står opp i 6-tiden, putler meg ned i fjøset sånn kvart over, ti på halv 7 og begynner på morgenstellet. Da får hestene mat, kalvene melk, kyrne kraftfor og så melker jeg. Mer enn det rekker jeg ikke før det er på tide å sende ungene på skolen. Jeg prøver å være ferdig med melking og vasking til seinest kl 8, sånn at jeg har en halvtimes tid til å sjekker at ungene er kledd, har spist og pakket sekkene sine før de skal på skolen.

Når ungene har gått er det frokost før jeg henter en rundballe og fòrer kyrne. For at dette tidskjemate skal holde, er jeg avhengig av at alt går på skinner. En kalving, en mastitt eller annet kan ødelegge hele tidsplanen min. Derfor ble jeg litt småirritert da jeg kom i fjøset i går morges og oppdaget at melkebilen hadde vært der og tømt tanken. Vanligvis kommer melkebilen mellom kl 10 og 11.30, men nå hadde den altså vært her kl 6. Det gjorde at jeg måtte vaske tanken før jeg kunne begynne å melke. Sånt har da ikke jeg tid til om morgenen!

Jeg bestemte meg for å bare sette proppen i, melke nedpå og pumpe melken over i surmelkstanken seinere på dagen. Surmelkstanken trengte påfyll uansett. I tillegg hadde 647 Turid tatt til vettet i løpet av natten. Hun har jo styrt veldig, vi har jo knapt kunne gått nær henne uten at hun har sparket. De tre første melkingen måtte vi binde henne med bogband og grime. To ganger falt hun, men likevel ville hun ikke roe seg. Så fikk jeg litt beroligende av dyrlegen som jeg kunne gi henne. Da skal jeg si det ble en annen dans! Nå kan jeg melke henne med bare bøyle.

Jeg måtte ta bilde og sende til gubben så han fikk se det selv, for det hadde vi ikke trodd noen av oss. Melkingen gikk dermed som en lek og jeg rakk og bli ferdig til kl 8 som planlagt.

Etter at ungene hadde gått på skolen tok jeg traktoren og kjørte for å hente en rundballe. I det jeg kjøret inn porten her hjemme datt eksosrøret av! Ops.... Kan vel si at jeg nå har et lite hull i eksosanlegget nå ;-)
Jaja, ny potte er bestilt, fram til dess skal jeg lage liv på Lindås når jeg farter rundt.

Utpå dagen skulle jeg pumpe over melken fra melketanken til surmelkstanken. Planen var å bruke en gammel tankvaskpumpe jeg har fått tak i. Jeg rigget meg til og satte i gang. Joda, det funket fint inni melkerommet, så jeg tok meg en tur ut for å se at surmelkstanken fyltes som planlagt. Alt vel der også.

Plutselig sto spruten i taket inne i melkerommet. Et gammelt, limt plastrør som går ut fra pumpen hadde hoppet av og melkesøylen sto i taket. Typisk nok er bryteren til vaskeren innerst i melkerommet og jeg løp gjennom melkefontenen for å slå av pumpen. Alt var vått! Og ikke bare det, alt var vått av melk, som blir utrolig klissete og lukter surt når det tørker. Skapet, bordet, medisinskapet, melkefilterne, alt var dynket i melk, jeg også. Genser, bukse, hår, det dryppet av meg. Våt og litt flau fant jeg ut at det nok var greiest å bare begynne på opprydningen før noen kom og lurte på hva jeg egentlig drev med...

Etter jeg var ferdig med opprydningen kom slaktebilen. Jeg sendte avgårde 6 kvalitetskalv, så nå er den ene bingen tom. Blir spennende å se hvørdan de kommer ut på slakteoppgjøret, penger er veldig mangelvare for tiden og regningene hoper seg opp. Men med den fine regnbuen som viste seg utenfor fjøset i går burde det være håp. Kanskje det ligger en gryte med gull nedgravd midt på jordet her ute??

mandag 19. september 2011

Og sånn går nå dagan....

Så er det mandag igjen, ukene flyr... Til helgen er det bare 3 mnd til jul, tenk på det....

Helgen her på bruket ble brukt til litt forskjellig. Heldigvis viste værgudene litt omtanke for våte vestlendinger og lot regnbygene holde seg andre plasser. Det gikk faktisk an å jobbe litt ute uten å måtte ikle seg regntøy for en gangs skyld. Deilig det:)

Lørdag flyttet vi dyrene som fremdeles går ute over på nye beiter. Det høstes fort nå og tilveksten på beitene er lik null, så nå nærmer det seg innsett med stormskritt.

Søndag brukte jeg på å vaske surmelkstanken. Den har nå stått med surmelk i siden begynnelsen av august og kunne vel etterhvert kalles alt annet enn delikat. Men nå er det gjort og ny surmelksats er på gang. Kalvene drikker mye nå, over 120 liter i døgnet, gleder meg til jeg kan ta unna de største kalvene om en ukes tid. Kalvene mine står på fri tilgang av surmelk til de er 6 uker gammel, da avvennes de og begynner å spise mer kraftfor.


Trivelige kalver på fri tilgang av surmelk.

 Jeg har meldt inn 6 oksekalver til slakt denne uken. De drar i morgen tidlig. I går begynte jeg prosessen med å vaske dem reine. Mellomkalvene mine fores med mye kraftfor, dette gjør dem løs i magen. Selv om de går på spaltegulv er det vanskelig å holde dem reine. Når dyrene skal slaktes er det viktig at de er reine, ellers får jeg store trekk i oppgjøret og det er sure penger å tape. derfor vasker jeg alle okekalvene med høytrykksspyler noen dager før levering. Det høres brutalt ut, men jeg har den på den laveste styrken og vannet holder mellom 30 og 40 grader. De fleste oksene liker behandlingen og står helt i ro. Ofte er oksene så skitne at de må spyles flere ganger før avreise. Tenkte jeg skulle spyle dem litt i dag også.



Søndag kveld kalvet endelig 647 Turid, 10 dager på overtid. En stor, flott oksekalv kom til verden, nr 717. 647 Turid er ikke riktig tam, det er umulig å nærme seg henne for å melke henne uten at hun har grime og bogband på. I dag morges måtte Terje være med meg i fjøset før han gikk på jobb, sånn at vi kunne være to om å melke henne.

Nå i formiddag hadde jeg dyrlegen innom fordi 605 Marte har mastitt (jurbetennelse). Da fikk jeg litt beroligende som jeg kan gi 647 Turid før melking i kveld. Forhåpentligvis gjør det at hun slapper litt mer av, kanskje hun får en bedre opplevelse av melkesituasjonen og roer seg litt ned. Hun får ikke så veldig lang tid på seg, roer hun seg ikke ned, blir det slakt, sånn er det bare. Dette er tross alt arbeidsplassen min og jeg kan ikke risikere liv og lemmer fordi ei ku ikke finner roen etter kalving. Kyr må stå en uke etter kalving før de kan transporteres, så uansett må jeg holde ut med henne noen dager. Får håpe hun tar til vettet snart.

fredag 16. september 2011

KRISE!!! (eller ihvertfall ganske nært...)

I går hadde jeg besøk av rådgiveren min i Tine-systemet. Vi gikk gjennom forventet produksjon resten av kvoteåret og laget en oversikt over hvor mye grovfòr (silo og rundballer) jeg har tilgjengelig. Dette var ikke hyggelig lesning.

Jeg har altfor lite fòr i år. Dette har flere årsaker. For det første hadde jeg store overvintringsskader på enga sist vinter. Isbrann førte til over 40% skade i gjennomsnitt. Dernest har den våte sommeren gjort det umulig å få høstet alt fòret. Jeg har fortsatt ca 15 daa stående som jeg ikke kommer til å få slått. Fòrverdien i dette graset nå temmelig redusert og vi kommer ikke til å kunne berge det i hus i år pga at det er så bløtt utpå.

Myra utenfor fjøset i vår.
Den største årsaken er likevel at Lindås kommune har gravd opp halve myra nedenfor fjøset for å legge kloakkledning. Trøsten er jo at kommunen skal kompensere meg økonomisk for fòrtapet, men hva hjelper det når det ikke er fòr å få tak i??

Jeg er nemlig ikke alene om å ha for lite fòr. I Sogn og Fjordane har folk begynt å slakte ned dyr for å klare fòrbehovet gjennom vinteren. Det blir ikke et alternativ hos meg, håper jeg. Dyrene produserer for mye til at det vil lønne seg, jeg kan kjøpe ganske mye fòr for de pengen jeg taper ved å slakte ut.

Vi brukte mye tid i går på å finne alternative fòrtyper som kan kompensere litt for grovfòrtapet. Likevel er jeg nødt til å få tak i en del grovfòr. Siden vi her vest har mye vinterskader og dårlige avlinger, østlendingene har regnet bort eller blitt skylt avgårde med flommen og mange svensker har kuttet ut grasprodukasjon ser det ut til å bli en utfordring.


Ikke alt innkjøpt fòr er av skapelig kvalitet. Dette er noe ensilasje jeg kjøpte i vår, bare boss, ingen som kan fòre med dette. Tror nok fòrmangelen i år gjør at det vil omsettes enda mer dårlig fòr i år enn i fjor.

Her i Nordhordland er markedet så godt som støvsugd for rundballer. Jeg har brukt dagen i dag på å ringe rundt til alle som kan tenkes å ha fòr til salgs. Svaret er stort sett det samme, de beklager, men alt er oppbestilt. Jeg har noen følere ute, kanskje ting seg litt lysere ut over helgen?

Den største utfordringen her blir nok at jeg har så dårlig likviditet i driften min. Det gjør det umulig for meg å løse ut mye fòr nå på høsten. Siden det sansynligvis blir først til mølla-prinsippet som gjelder her, er jeg betenkt på hvordan jeg skal klare meg. Blir nok noen søvnløse netter av dette, ja...

torsdag 15. september 2011

Næringskonferansen på Mongstad, -betraktninger fra en bonde i grønn t-skjorte

Som jeg nevnte i går var jeg og min kollega i bondelaget på Eikanger på Næringskonferanse på Mongstad forrige onsdag. Konferansen arrangeres annenhvert år, siste uken før valget. Det er NHIL (Nordhordland handtverk og industrilag) som står som hovedarrangør. I år var det over 600 påmeldte til konferansen.

Denne gangen var temaet for konferansen "Regional utvikling". Vi i bondelagene i kommunen jobber aktivt inn mot både kommune og lokalt næringsliv for å bli annerkjent og verdsatt som en del av næringslivet i kommunen. Det virker i mange tilfeller som om det eneste som betyr noe, som skal løftes frem i lyset og satses på er industri og næring knyttet til Mongstad. Selv om vi erfaringsmessig vet at vi ikke blir hørt eller tatt særlig notis av i slike sammenhenger som dette, stilte min kollega og jeg opp på næringskonferansen i de fargerike BONDE-t-skjortene våre. Om vi ikke blir hørt, skal vi ihvertfall bli sett!

Programmet var tettpakket. Innleggere før lunsj var bla daglig leder i NHIL, Svein Nordvik, regionaldirektør i Hordaland Fylkeskommune Jan Per Styve, stortingsrepresentant fra Høyre Svein Flåtten, stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid fra SV og ikke minst professor Torger Reve fra Handelshøyskolen BI. Etter lunsj var det tid for innlegg fra styreleder i NHIL Håkon Nesheim, direktør Knut Sunde fra Norsk Industri, vegdirektør Lars Aksnes og adm. dir i Bergen Næringsråd, Marit Warncke.

Jeg skal ikke gå så mye inn på hva de forskjellige innleggene dreide seg om, men heller gi min oppfatning av dagen fra mitt ståsted.

Først av alt vil jeg påpeke at det å være bonde er mer komplekst og avansert enn det mange tror. Det er ikke bare å putte grønt gras i kua og så strømmer melken fra juret. Foring av melkeku er faktisk et eget høyskolestudium(!), det samme gjelder grasproduksjon.

Det er så ufattelig mange faktorer som spiller inn for at det skal bli mest mulig og best mulig melk i tanken. Når kua har fått det beste foret, dyrket og konservert slik at alle næringsstoffer beholdes og all forurensing er fjernet, må det mikses med rett type og mengde kraftfor. Melken kua produserer må behandles på rett måte, melkeutstyret også og miljøet kua står i må og optimaliseres for at kua skal trives og lage mest mulig melk. I tillegg til dette skal en bonde ha kontroll på fruktbarhet og helsestatus i besetningen til enhver tid. Så kommer den maskinelle delen, det mekaniske som skal opereres og vedlikeholdes på trygt, effektivt og økonomisk vis. På toppen har vi det administrative, papirarbeidet, HMS, søknader, godkjenninger og alt økonomiarbeidet. Vis meg den næringslivstoppen som håndterer alle deler av produsjonen sin 110% slik en bonde må.

I tillegg er vi bønder medeiere i høyteknologibedrifter som feks Tine. Ingen skal komme og si at de prosessene og analysene de utfører på sine meierianlegg står tilbake for prosessene som foregår i feks oljenæringen. Geno er et annet eksempel. Deres genforsking og avlsarbeid som har resultert i fremstilling av langtidsholdbar sæd er revlusjonerende i verdenssammenheng. Et bondeeid selskap, kun rettet mot landbruket, men med et internasjonalt potensiale.

Men tilbake til forholdet bonde/bedrift, jeg kan overføre dette til en større bedrift. Der har man gjerne en økonomiavdelig, eller i alle fall en økonomiansvarlig som tar seg av den biten. Så har man gjerne et verksted, en administrativ ledelse, en HMS-ansvarlig, innkjøpsansvarlig, forskjellige arbeidere som utfører forskjellige oppgaver innenfor sitt spesialområde og gjerne en arbeidsleder eller bas tilhørende hvert spesialområde. Litt annerledes enn en bondes hverdag.

Næringskonferansen hadde fokus på det kunnskapsbasserte næringslivet. Vi må utdanne flere ingeniører, ble det sagt. Hvordan skal vi kunne konkurrere mot utenlandske lavkostnadsland i Asia? Vi må være innovative, kunnskapsrike og vi må tørre. Vi må støtte de som vil noe, det er så mange som bare vil noe annet, sa Jan Per Styve.

Skal man se verden gjennom disse menneskenes briller er det nok vi i landbruket som vil noe annet. Vi vil verne om dyrket mark som de gjerne vil ha som næringsareal. Men går det ikke an å ha to tanker i hodet på en gang? Må næringsareal utkonkurrere matjord? Vil ikke slåtteteiger innimellom næringsareal mykne inntryket og gi bedriftene en bedre miljøprofil? Og samtidig eksistensgrunnlag for landbruket i regionen? Det finnes da rikelig med nabber og knauser som kan legges ut til næringsareal uten at man trenger å spise av dyrket mark.

I en av pausene ble min kollega og jeg oppsøkt av en journalist fra BT. Han lurte på hvorfor vi var på konferansen og hvorfor vi hadde på oss t-skjorter med BONDE skrevet på brystet. Var ikke vi egentlig i konflikt med næringslivet, lurte han. Vi forklarte at vi ønsker å bli sett på som en næring vi også og at sameksistens med resten av næringslivet i regionen er viktig for oss. Journalistens spørsmål var nok egentlig beskrivende for flere av de andre deltagerne.

Men det er pengene som gjelder. Klart det er billigst å bygge ut dyrket areal, klart vi bør flytte oss. Som styreleder i NHIL Håkon Nesheim sa, bøndene som hadde brukene sine på Mongstad på slutten av 1960-årene var så fremsynte at de frivillig gav opp gård og grunn for at industrieventyret skulle kunne realiseres. Er det slik det bør være? Skal vi flytte oss for "fremskrittet"?

Verdens matfat tømmes. Miljøendringer, krig og naturkatastrofer, tørke, tsunamier, flom og stigende matvarepriser på verdensmarkedet. Hele samfunn reagerer på matmangel og prisøkninger med fortvilelse, opprør og anarki. På verdensbasis må matproduksjonen dobles innen 2050. I Norge får vi 1 million flere munner å mette allerede i 2030. Hvordan skal vi løse dette? Med import? Bunnpris-sjefen sa så greit i media for noen uker side at han brydde seg ikke hvor maten ble produsert, så lenge den var billig. Greit nok det, men kan man virkelig satse på at oljerikdommen vår kan kjøpe oss all mat vi trenger i fremtiden?

I dag produserer vi mindre enn 50 prosent av maten vi trenger her i landet, regnet på kaloribasis. Økt velstand fører med seg økt kjøttforbruk i mange land. Et tydelig eksempel er Kina. Fra 1961 til 2002 økte det gjennomsnittlige kjøttforbruket i Kina fra 3,6 kg til 52,4 kg! Kina står nå for halvparten av verdens forbruk av svinekjøtt og velstanden (og dermed forbruket)i landet er økende. Hva skjer med østlendingenes juleribbe hvis den norske produksjonen legges ned? Kan vi stole på import? Og hva med prisene når alle kineserne skal spise svinekjøtt til middag?

Skal vi norske bønder produsere en like stor andel mat om 20 år, må vi øke produksjonen med 20 prosent. Hvordan skal vi klare det når vi ikke engang får status som næring, men blir sett på som kulturlandskapsryddere, turiststafasje og kuriøsiteter?

En av deltagerne kom bort til oss i en pause og skrøt av hvor viktig det var med bønder. Hvordan skulle ellers veien til hytten hans bli brøytet om vinteren? Og så lammene da, de er jo så søte der de hopper rundt på marken om våren. Er dette bildet det norske folk sitter med av landbruket?
HJELP! (eller som min datter ville sagt: SERIØST???!!!)

Disse holdningene jeg møtte denne onsdagen rammer ikke bare landbruket, også andre bransjer fikk passet sitt påskrevet under næringskonferansen. Professor Torger Reve viste oss en oversikt over froskjellige bransjer, hvor mange bedrifter det var i hver bransje, antall ansatte, verdiskaping og til slutt verdiskaping per ansatt.
Bedriftene som klassifiseres innenfor enegi kom absolutt best ut. Her er det 1300 bedrifter med 27000 ansatte. Verdiskaping per ansatt er 2,6 millioner (og legg merke til benevnelsen her). På annenplass finner vi maritim med 1,2 millioner per ansatt og på 3.plass sjømat med 1 million per ansatt. Så hadde da Reve klassifisert noen bedrifter i en gruppe som han kalte opplevelser. Her er det 9300 bedrifter med 20000 ansatte. Verdiskapingen per ansatt i denne gruppen er 0,35 millioner, dvs 350 000 kr. Så i følge Reve var dette ikke noe å satse på.

Men alvorlig talt, så enkelt er det ikke. Vi vet alle at økonomer kan snu og vende på tall til de passer i det bildet de prøver å danne. En økonom kan sette opp 4 forskjellige budskjett, alt etter hvem han lager det for. Det Reve gjør her er å se vekk fra all annen verdiskping opplevelser og reiseliv kaster av seg. Uten overnattingsbedrifter i Bergen og Nordhordland kunne ikke bedriftene med tilknytning til Mongstad brukt så mye innleid kompetanse som de gjør. Uten alternativt næringsliv i regionen vil ikke næringslivet rundt Mongstad kunne knytte til seg disse ingeniørene de så sårt ønsker seg, for de fleste av disse har familie og trenger en arbeidsplass nr 2.

Skal man være så kynisk at man ikke kan satse på næringer hvor en arbeider kaster av seg mindre enn 1 million?  Hva med servicenæringen, handelsnæringen, helse og omsorg? Nei, bildet er nok mer komplekst enn som så, Reve...

Som bonde på næringskonferansen følte jeg meg litt malplassert. De snakket ikke om småbedrifter i det hele tatt, dessverre. Frank Mohn og deres pumper som eksporteres over hele verden ble det snakket høyt om, men ikke om den lille bedriften Heilt originalt! på Lindås som produserer fantastiske bruks-og pyntegjenstander av det vi andre kaller gammelt skrot. Like fullt er det næring og bør tas med i bildet. Regional utvikling dreier seg om mer enn hvor mye olje vi kan pumpe opp fra havbunden, det bor jo folk her i Nordhordland også, for pokker!!

Kanskje man på neste konferanse bør svelge stormannsgalskapen og se det store bildet i stedet?



onsdag 14. september 2011

Travel uke, men myyyye å skrive hjem om.

Endelig fikk jeg tid til å blogge litt igjen. Dagen flyr, jeg rekker ikke ta unna det arbeidet jeg burde og oppgavene hoper seg opp. Men dermed får jeg jo mer å fortelle om her i bloggen min.



Sigrid koser med 711 Emma

Tirsdag forrige uke fikk jeg ny melketank, ENDELIG!! Tanken er Tines eiendom og det er de som tar seg av service og utskiftning ved behov. Tanken jeg hadde var laget i 1979 og veldig stripete og hakkete nedi. Ikke vet jeg hva den har vært brukt til før jeg fikk den, men den har stått her hos meg i drøyt 3 år nå. Hele tiden har jeg slitt med at det legger seg belegg i tanken som må skures vekk med børste. Slik skal det ikke være, tankene følges av en vaskepumpe og et system som skal rengjøre tanken uten at man trenger å skrubbe, vannsirkulasjon og vaskemiddelet skal gjøre jobben. Slik var det ikke med min tank. Det var særlig i perioder når jeg leverte lite melk at problemet kom, da ble melken stående å skvulpe akkurat på det spripete området hele tiden.


 
Melkebelegg i den gamle tanken min. Kjedelig å måtte skrubbe på dette hele tiden:-(
 For to år siden tok jeg kontakt med Tine ang dette første gangen. Melkebelegget gir nemlig en forferdelig bakterievekst, noe som går ut over melkekvaliteten. Servicemannen kom og så over vaskeanlegget, men konkluderte med at alt var i orden. Hygieneteknikker ble koblet inn, kanskje jeg ikke vasket med rett vaskemiddel eller temperatur? Men neida, ingenting å utsette på det heller. Jeg ble lovet ny (brukt) tank. Jeg purret på, både i fjor og i år, og nå skjedde det heldigvis noe. Det er en fryd å se at tanken er skinnende ren etter hver vask:-)

Onsdag forrige uke var jeg og min kollega i bondelaget på Eikanger på Næringskonferanse på Mongstad. Her har jeg mye å formidle, men jeg tror det får bli et eget innlegg.
men før konferansen startet måtte jeg selvsagt i fjøset og det var det kommet kalv i løpet av morgentimene! Jeg var litt tidlig ute, heldigvis, jeg ville ha litt tid på meg hvis noe slikt skjedde siden jeg skulle avgårde kl 8.30. Det var 622 Margrethe som hadde kalvet, en god uke for tidlig. 622 Margrethe er 2 år gammel, født her hos oss og kalvet for første gang. Hun sto der og tittet på kalven som lå bak henne og så ut som om hun ikke helt forsto hva som hadde skjedd. Heldigvis er 622 Margrethe et prakteksemplar av en førstegangskalver, hun står som et fjell under melking og er bare god og snill. 622 Margrethe fikk ei kvigekalv.

Da jeg var ferdig med morgenstellet og skulle skynde meg opp i huset for å dusje, så jeg av 551 Hetti gjorde seg klar til kalving, 3 dager på overtid. Arg, måtte hun velge akkurat denne dagen, tenkte jeg og tok en kjapp vurdering på hva jeg skulle gjøre. Det kunne jo fremdeles gå mange timer før kalven kom, eller hun kunne bli ferdig ganske kjapt. Skulle jeg bli hjemme fra Næringskonferansen? Skulle jeg dra hjem i lunsjen og se til henne? Jeg tok en sjanse og ringte en kamerat som jeg visste var hjemme denne dagen. Han lovet å stikke innom og se til henne etter noen timer.

Jeg dro på Nærongskonferansen og allerede før klokken var 10 kom det sms: Hvor vil du ha kalven? Kameraten min tok i mot aklven, melket 551 Hetti, ga kalven melk og dro til og med innom igjen seinere på dagen for å gi kalven mer melk. Snakk om å stille opp! Uten så gode, flinke folk rundt meg kunne jeg ikke gjort jobben i bondelaget sånn som jeg gjør.

Litt trangt om plassen, men godt med selskap
  Da jeg kom hjem om ettermiddagen oppdaget jeg at disse to kalvene er halvsøsken, de har samme far. Den eldste er som sagt kvige, den andre som kom var okse og betydelig større en lillesøsteren. Oksen har fått navnet Gunnar etter han som tok i mot ham, men kvigen er foreløpig navnløs. Kom med forslag, vær så snill? Det er så utrolig vanskelig å finne 19-20 nye navn hver høst...

Søster og bror side om side ved milk-baren
Torsdag og fredag brukte jeg på forskjellig små-arbeid rundt om på gården, alle de daglige tingene som blir utsatt til stadighet, feks å kjøre ut gammel silo fra fjøset. Flueplagen er irriterende der nede nå, særlig siden bare halve fjøset ble skikkelig vasket for spyleren gav opp. Der har jeg også en jobb jeg må gjøre, jeg må klage videre, for de godtar ikke reklamasjonen min. Jaja, det får bli en annen dag. Gammel silo i kroker og kriker hjelper ihvertfall ikke på flueplagen, så det må ut så ofte som mulig. Fredag fikk jeg hjelp av Sigrid til å måle opp arealet utenfor fjøset som er berørt av anleggsarbeidene i vår. Over 10 mål (daa) står uten avling i år. Kanskje ikke rart at jeg synes det er lite for i siloene... I tillegg har det jo nesten regnet sammenhengende i 4 mnd (ihvertfall føles det sånn), så vi har fremdeles noen mål igjen å slå. Lurer på om vi får det foret i hus eller om det får stå til hjorten i år?

I helgen var det jobb på Best`en. Kjekt med et avbrekk fra hverdagen:-)
Søndag morgen er vanligvis min sovedag. Det vil si at gubben og jeg deler på morgenstellet i fjøset, jeg tar lørdag og han søndag. Dermed har vi stort sett en dag i uken hver der vi kan sove så lenge vi vil og det er utrolig deilig! Men, denne søndagen hadde 611 Mia store planer. 611 Mia er også 2 år gammel, førstegangskalver og født her hos oss. 611 Mia er datter av 547 klara som gikk til slakt i august og som jeg skrev et blogginnlegg om den gangen.

Gubben vekket meg kl 7.30 fordi han så at han kom til å kalve snart. Han liker å ha en med seg når det er kalving på gang. Like før kl 9 kom ei fin kvigekalv til verden. Så var det bare å komme seg i dusjen før jeg skulle åpne på auto`en kl 10.

611 Mia (til venster) slikker kalven sin. 622 Margrethe følger interessert med.
Denne kalven er også navnløs, så her er det bare å legge hodene i bløt. Hun er så søt, ser nesten litt sminket ut rundt øynene:-)


Jeg har den ene shettlandsponnien min ute for salg nå og forrige uke trodde jeg nesten at avtalen var i boks. Noen fra Nord-Trøndelag hadde veldig lyst på henne, men dessverre falt alt i fisk i siste øyeblikk. Heldigvis har jeg nå fått enda en interessent, så dette blir spennende!

Stjerna fra Alver

mandag 5. september 2011

Livets realiteter.

Jeg har hatt en knallkjekk helg på håndballcup i Førde sammen med nesten 70 unge, lovende håndballspillere fra Lindås IL og en flott gjeng foreldre. Mens jeg har kost meg der har gubben holdt fortet her hjemme.

To kalver ble det på han i helgen, først 588 Barbie som kom med en oksekalv fredag ettermiddag. Han kom til verden uten hjelp og er en flott kalv. Kanskje noen kan bidra med navneforslag? Han er helt svart fra topp til tå og har nr 712.

Søndag ettermiddag var det 585 Fagros som kalvet. Hun fikk litt hjelp, men kom med en velskapt kvigekalv, ihvertfall så hun velskapt ut. Hun var lite interessert i å drikke, men det er de innimellom, så gubben lot det bero. Da kvelden kom og jeg var kommet hjem var hun fremdeles like lite interessert i melk, så vi tømte i henne 1,5 liter med sonde rett i magen (tvangsforer). Det pleier å være akkurat som flybensin, da er de i full vigør dagen etter. Men slik gikk det ikke denne gangen.

I morges var hun slapp og fremdeles uten sugerefleks. Sånt ser vi innimellom, ofte er det fordøyelsesproblemer som gjør det. Kalver må, på samme måte som spebarn, fordøye forstervannet som ligger i tarmsystemet og så må magen begynne å ta opp næring fra melken. Dette er som forstoppelse og kan være ganske vondt, enten man er baby eller kalv.

På samme måte som spebarn kommer avføringen hos kalv først som svart bek før den blir lys og bløt. Men denne kalven hadde ingen avføring. Magen sto som en ballong og hun var slapp og dårlig. Jeg gav henne 0,5 l melk hver annen time med sonden i hele formiddag, masserte magen hennes, løftet henne på beina og fikk henne til å bevege seg, men til ingen nytte.

Da jeg kom ned i fjøset ca kl 16 lå hun med beina i froskestilling og presset det hun var god til. Likevel kom det så vidt noe ut bak. Helt plutselig sluttet hun bare å presse, så pustet hun ikke lengre og så forvant alle reflekser. Hun var død.

Det er umulig å si med sikkerhet hva som gjorde dette uten å obdusere, men mest sansynlig var det noe galt innvendig, tarmslyng eller kanskje helst en sammenvoksning. Sånt kan man ikke vite eller gjøre noe med. Men synd er det alltid likevel. Heldigvis var Norsk Protein på vei forbi og kunne ta henne med med en gang. Det er ikke stas å ha døde dyr liggende utenfor i lang tid.

Vi venter to kalver til denne uken. 551 Hetti hadde termin i går og 647 Turid er ventet til helgen igjen. Det skal jammen bli festlig når hun kalver, for hun er ikke riktig tam. Så man kan ikke gråte over spilt melk, her er det bare å gjøre seg klar for flere kalvinger.

torsdag 1. september 2011

På an igjen.

Jepp, da var vi igang igjen. Jeg har begynt å levere melk igjen. Stoppen ble på 2 uker, men det er lenge nok når prisen er på topp. Det er utrolig kjekt når tanken fyller seg med melk fra nykalvete kyr og jeg slipper å bekymre meg for kvalitetsfeil lengre. Enn så lenge har jeg bare 4 kyr som jeg leverer fra.

565 Liros er nå ren for penecillin, men melker til kalvene siden hun har litt høy frie fettsyrer. Planen er å gjelde henne av nå i løpet av en ukes tid. Hun har melker i 11,5 mnd og er oppe i over 10 000 liter på denne laktasjonen, ikke ille for en førstegangskalver! Men nå skal hun snart få ferie.

Ellers venter vi 4 kalvinger kommende uke. Jeg reiser vekk i helgen, skal på håndballturnering med mellomste datteren min, så hvis kyrne er litt tidlig ute kan det bli en travel helg for gubben. Det er 3 kyr og ei kvige som skal til pers, er litt spent på den kvigen, hun er ikke mye tam! Men forhåpentligvis blir det ku av henne også.

646 Gunvor, for eksempel, tok tilslutt til vettet og står nå ganske i ro under melking. Bare av og til må jeg ha en bøyle på henne for at hun skal stå i ro. Sånt liker vi, det er så bale med de som omtrent må fortøyes i innredningen for at du skal få ut noen dråper.

To av de tre kyrne som skal kalve nå er gode melkere, så nå stiger nok leveransene mine kjapt. I tillegg skal jeg få ny melketank. Lik den jeg har nå, men forhåpentligvis uten så mye striper og hakk nedi som gjør at det danner seg belegg i tanken. Den jeg har nå er fra 1979 og ikke vet jeg hva den har vært brukt til, men det ser ut som om noen har hakket løs nedi den. Den er umulig å holde ren! Dette er den tredje sommeren jeg har hatt problemet, så nå har Tine endelig blitt enige med seg selv at jeg skal få en annen tank. Blir spennende å se om det kommer seg da.